Feber og snørr er ingen hindring i å sy, iallefall ikke for Sandra...
Gårsdagen var ikke helt god, og etterhvert som timene gikk ble det kjedelig. Og når mor prøver å sy, ja da smitter det over da :) Så symaskina ble pakket ut og satt på min bestemors gamle sybord. En titt oppi hyllene, og stoffene var klare.
Og hva passer vell bedre enn å sy lommetørkleetui?
Denne gangen sydde ho 3 stk
Skulle nesten tro at det var nok arbeid for en som er syk, men nei da!
Før kvelden var omme hadde ho jammen kommet et stykke på veven også :)
Lurer på om Sandra går i mine fotspor jeg.....
6 kommentarer:
Så kjekt;) Hun er jo kjempeflink! La henne prøve når hun har lyst, så vil hun nok gå i dine fotspor;)
Flink jente!
Du vet, kreative gener og kreativt miljø, da er sjansene store for at det blir ei kreativ jente!
Her er det tæl så det holder! Lett å se at hun har feber, eller kanskje det er sy-feber? Riktig fine etui. Morsomt å veve, og denne veven ser god ut. Håper den lille sydama er på bedringens vei.
Ha en god dag i byen!
Så produktiv liten dame, det er så kjekt når de små har lyst å lære:)
Ha en fin dag videre, så får jeg se om jeg klarer å tyde koden din denne gangen...
hei og hå...
herlig og se det er liv i bloggen og deg... savner deg .. herlige jenter du har som koser seg ved symaskin...
Så arti å sjå at Sandra sett bak symaskina!! Ho he nåkk arva frå d ja :) meen d e no ikke so rart da!! Ho veks so fort!
Legg inn en kommentar